Fredag 18. oktober var Harald og Kathrin fra Nansen Fredssenter på Lillehammer på besøk i 2PINB med et opplegg som kalles «undervisning for et inkluderende fellesskap». Opplegget har en varighet på ca. tre klokketimer, og var skreddersydd en del av kompetansemålene i samfunnskunnskap.

Undervisningsopplegget besto i flere øvelser for elevene Marthe E. Napstad

Fordommer

I korthet gikk undervisningsopplegget ut på å fremme dialog, forståelse og toleranse. Målet var blant annet at elevene skulle bli bevisst på egne fordommer og prøve å leve seg inn i hva det gjør med et menneske å konsekvent bli møtt med negative fordommer og å bli forhåndsdømt. Som ledd i dette, ble det utført ulike øvelser der elevene skulle samarbeide to og to eller i mindre grupper. Noen øvelser innebar også å sitte i en stor sirkel. 

Identitet

En av øvelsene handlet om bevisstgjøring av begrepet «identitet» og refleksjon rundt egen identitet. Elevene ble først spurt om hva identitet kan handle om. Harald og Kathrin fikk svar som «personlighet», «bakgrunn», «religion», «stedstilhørighet», «kjønn», «om man bor i bygd eller by» etc. Videre skulle elevene på bakgrunn av dette lage et eget «identitetskart» der de skulle notere ned og spesifisere hvilke «elementer» knyttet til identitet som er aller viktigst for dem som enkeltpersoner. Videre ble elevene bedt om å sette et kryss ved de sidene knyttet til egen identitet som noen ganger medfører at man blir møtt med fordommer. 

Brage og Sivert Marthe E. Napstad

Elevene måtte reflektere rundt begrepet "identitet" Marthe E. Napstad

Tilhørighet

«Tilhørighet til bygda», «tilhørighet til en bestemt russegruppe» og «motorinteresse» ble trukket frem som elementer ved egen identitet enkelte av elevene har opplevd å møte negative fordommer knyttet til. Elevene var samstemte i at det er ubehagelig å bli møtt med fordommer og å føle seg dømt og misforstått på bakgrunn av en bestemt interesse - eller på bakgrunn av tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Etter å ha snakket rundt dette temaet, ble elevene utfordret på å sette seg inn i hvordan det er å konsekvent bli møtt med negative fordommer på bakgrunn av for eksempel hvilket land man kommer fra eller hvilken religion man tilhører. 

Jonas og Johannes Marthe E. Napstad

Jonas og Halvard Marthe E. Napstad

Bevisstgjøring

En annen del av opplegget handlet om bevisstgjøring av og trening i å argumentere for hvorfor man har de holdningene han har på en enkelte områder, samt å prøve å forstå andre elever holdninger/standpunkter. Noen slike holdninger er kanskje bevisste, andre er mer ubevisste. Denne øvelsen innebar at elevene skulle stille seg i et bestemt hjørne av klasserommet dersom de var enige eller uenige i bestemte påstander som ble fremsatt. En av påstandene var for eksempel «sosiale medier har flere positive enn negative konsekvenser». Her var elevene delt; noen stilte seg under fanen «enig», andre under «vet ikke», andre under «kanskje». Uansett standpunkt ble de bedt om å argumentere for, tenke gjennom, komme med eksempler og begrunne hvorfor de mener det de mener og hvorfor de stilte seg under den fanen de gjorde.

Relevant og lærerikt

Samlet sett var opplegget svært relevant for samfunnskunnskap. Elevene fikk ikke bare undervisning knyttet til relevante begreper og kompetansemål i samfunnskunnskap - men fikk også øve på å reflektere, tenke gjennom egne standpunkter, diskutere og drøfte. Til slutt fikk de også være med på en felles oppsummering av opplegget der de ble bedt om å fremheve hvilke sider ved opplegget de ikke likte/likte og hvorfor. Alt i alt var det en veldig lærerikt økt for alle parter.

-Marthe E. Napstad, faglærer samfunnskunnskap